søndag 25. juli 2010

Jeg vil ha flere mitokondrier!!!

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne! Noen ganger så er trangen til å skrive så stor at det hoper seg opp - i hodet mitt! Jeg begynner med mitokondriene.
Mitokondrier lærte du om da du gikk på skolen. Da jeg hørte ordet tidligere i dag kjente jeg at det var lenge siden jeg hørte det sist. Det som hang igjen av info i harddisken var at det finnes i cellene våre. Etter å ha googlet de, husker jeg at jeg har tegnet maaange mitokondrier.



                Les dere gjerne opp på  http://no.wikipedia.org/wiki/Mitokondrium

Grunnen til at jeg ble opphengt i mitokondrier var et program jeg tilfeldigvis landet på når jeg zappet. Svensk tv4 viste "Inside the living body". For et program, jeg vurderte nesten å løpe og hente penn og papir for å ta notater. Programmet fra National Geographic handlet om menneskekroppen fra vi er barn til vi dør. Stappfullt av grunnleggende informasjon om kroppen vår og hvordan den fungerer og hva som skjer ettersom vi blir eldre, krydret med fin, knusende informasjon som feks at muskelmassen vår minsker med 3 kg hver tiår i voksen alder. Dette er nødvendigvis ikke et opplæringsprogram for medisinstudenter, men en fantastisk reise gjennom menneskets liv.

Jeg ble så ivrig at jeg måtte ringe søs for å be henne se på, men de har ikke TV 4. I etterkant har jeg snoket litt rundt på internettet for å få kjøpt dvden, men fant den bare på http://www.nationalgeographic.com/. Tips mottas med takk!
Motløsheten innhentet meg et øyeblikk, etter å ha sett programmet virker det som om jeg er på full fart i nedoverbakke. Etter man fyller 20 år går det nemlig bare nedover :) Men det er bare å tilpasse seg situasjonen og gjøre det beste ut av det, spise mindre, holde seg litt i bevegelse og IKKE stresse.
Wear sunscreen!
I går var vi (altså Hans-Olav som er kjæresten min og jeg) hos Hans-Olav sin  fetter Ole-Martin og kjæresten hans Ine.
Der koste vi oss med mat og drikke, og hadde en veldig hyggelig kveld.
Siden jeg ikke hadde med kamera, legger jeg ut et bilde fra nyttårsaften av disse søte menneskene :)
Da klokka hadde passert ett satt vi nesa hjemover og hadde en hjemmealenefest før vi kom oss i seng ut i de små timer.

I dag er jeg takknemlig for at jeg har våknet sammen med kjæresten min. Så er jeg om mulig enda mer takknemlig for at jeg fortsatt har et fungerende kjøleskap! Da jeg møtte det i morges blinket det på en helt ny og spesiell måte. Og ja, jeg synes forandring fryder, men på slike installasjoner liker jeg det trygge og kjente!
I følge brukerveiledningen var det noe feil med temperaturføleren eller noe i den duren og servicemann måtte kontaktes!! Arg! Men jeg startet med slå av strømmen til kjøkkenet og få aviset fryseren.... som egentlig skulle vært gjort i fjor, og året før der og...
Jeg er sikker på at gjennomsnittstykkelsen i taket på fryseren var 5 cm, det er jo slett ikke verst! Etter avising og vasking satt jeg på strømmen igjen, og VIPS! Oh, glede! (er det da sånn at man kan gå og handle seg noe for 5-6.000 kr siden man liksom sparte de?)
Trygge, kjente antall grønne lys!

Ellers har jeg bedrevet småhuslige sysler i dag etter Hans reiste. Som feks støvsuging som når en helt ny dimensjon når det virkelig smeller i røret mens du støvsuger på grunn av all den STORE skitten på gulvet. Da kan du tenke deg hvor mye det var av den lille skitten som man ikke ser før sola skinner vakkert inn igjennom vinduene.
Baltazar, som ikke har hørt støvsugeren så mange ganger på de snart seks ukene han har levd, var fra seg av angst mens støvsugeren jobbet seg glupsk gjennom rommene.




Ellers har jeg malt og tapetsert en tidligere horribel tvbenkløsning (jeg er mot orddeling...).
Den er var i kirsebærfarget folie og opptrer nå i hvit bengalakk med litt tapetrester. Kjempegøy!
Her ser dere den med alt rotet på plass igjen....
Ser at jeg har litt ledningsoppryddning igjen, men mye lysere og finere enn før.

Så ble det plutselig nestenkveld og jeg må finne på noe å gjøre! Jeg er ikke spesielt flink til å kose meg i mitt eget selskap, men i dag har jeg vært ganske flink når jeg tenker meg om, 5 timer uten noia! Og man blir faktisk lei av å være bare med seg selv på sikt, fint med litt impulser. Så jeg får se om jeg får lokket noen hit til søndagsfilmen eller om jeg rett og slett tar den alene.

I morgen skal jeg ta med bilen min til Brennes Auto i Sarpsborg og knurre over ripene den fikk da de byttet taket. Bilen min er 3 mnd gammel og den hadde sprekk i taket da jeg fikk den (!) og det ble byttet i forrige uke. Dagen etter ser jeg en fin og stor ripe oppe på panseret og en øverst på frontruta og en på taket.... ARG! Jeg forventer at det løser seg slik som jeg vil, men likevel kjenner jeg at jeg er litt urolig inni meg for at dette ikke blir plankekjøring..... Og om det ikke blir plankekjøring, blir jeg faktisk sint!!
Meeen, puster med magen og venter i spenning :)

Gressklipperen min er med i en testgruppe for å se hvor lenge den kan stå ute i regnet og fortsatt fungere. Tror min snart har blitt inngrodd på plenen, men vi får se på tirsdag, er det oppholdsvær så kanskje den får seg en runde :)
God søndagskveld!

2 kommentarer:

  1. Hei Stine.

    Jeg ler meg skakk!! Du skriver fantastisk!! Når man starter med motokondrier ( som faktisk lå lagret innerst i hjernebarken hos meg også!!) og ender med en inngrodd gressklipper, så kan man bare fundere over hva som faktisk ligger i midten av innlegget.. Helt herlig!! Klem

    SvarSlett