Tittelen kommer vel mest av forrige innleggs tittel. Selvfølgelig avhenger den også av at det er lille julaften. Dagen i dag kan beskrives på flere måter. Som oppvarming og koseinnkjøring til i morgen. Eller som siste paniske juleinnspurt fra helvete. For meg er den begge deler. Mest det første. For på starten av dagen har vi kost oss med besøk av Patrik, storegutt har trent til audition, lillegutt har bedrevet bus, siste pepperkakeladning er bakt. Jeg overlevde dagens post også. For nå er det nesten for sent om det skulle dukke opp et kort fra noen du har glemt! Fysj, for en fæl følelse.
Så var pappa innom for å diagnostisere dusjkabinettets tilstand, det har røket en dings i plast, delen leveres ikke lenger, hvor godt er det ikke da at pappa skal lage den :) Siden jeg er så sær at et nytt kabinett koster 12 000+, føler jeg at dette var en ypperlig løsning.
Søs kom med transport, som enten er vår tremenning, eller mammas tremenning, ingen av oss er helt sikre og det spiller vel heller liten rolle. Det hyggeligste er at vi faktisk treffes. Jul er en tid som gir oss tid, om vi tar oss. Til nettopp slik som dette.
Irriterer meg at jeg starter 45% av setningene med så, derfor: etter søs hadde reist til pappa, dro gutta og jeg til Spisekroken, hvor vi møtte gode venner. AC er nybakt mor og fortsatt flink til å være sosial og huske på andre.10 poeng! Nydelig mat ble fortært, og det er vel for sent å ønske seg spikerpistol til jul. Hadde vært fint å spikret guttas føtter fast til gulvet. Selvfølgelig ikke slik at de blir skadet (tilfelle noen som jobber i slike etater som bryr seg). Gaffateip koster jo ikke stort.
Nei, nå må jeg sprette videre, karamellpuddingene står i ovnen, ribbe nr to skal spesialkrydres, og juletreet står helt skjevt!!!! ARG!!!!! Bilde kommer senere. Gutta er hypre og overspente, lunta mi blir... ja helt riktig! KORTERE!
