....etter en bortskjemmende lang natt, møtte en fortryllende morgen meg. Den lengstsovende minstemann våknet halv elleve, da var jeg allerede oppe. Ute på trappen for å foreta dagens meteorologiske observasjoner la jeg merke til at det var usedvanlig hett. Og hurra for det! For å feire varmens ankomst valgte jeg å gjenta sykkelturen fra i går, denne gang med nytt selskap, mamma og minstemann. Hurra for fysisk aktivitet og for at jeg gadd! Klapp på skuldra :)
Vel hjemme koste gutta seg med vannsprederen før minsten og jeg bestemte oss for å stikke og fiske krabber. På vei ut av byen, hentet vi den nyfriske pcen min på pcsykehuset og stakk innom jobb for å hente laderen. Da jeg kom ut i bilen, sier sønn: Mamma, tenk om du kunne jobbet på en lekefabrikk!
Da kunne vi jo fått leker av deg. (her sitter han i bilen med et par solbriller presset ned på nesen, uten å helt skjønne hvor han må bruke de)
Eller vent mamma, om du hadde jobbet på Tobaksvagnen (eller no sånt) så kunne vi jo fått godteri, pappa kunne fått røyk og Hans snus!
Jeg som er godt fornøyd med jobben min! Den står tydeligvis ikke like høyt i kurs hos mine etterkommere ;)
Vel på plass på stranden, kom roen og fylte mitt sinn! Oi så poetisk! Men det er sant, gi meg saltvann, litt vind og bølgeskvulp så er det fint. Tanker som å selge hus og kjøpe leilighet og seilbåt smalt inn i panna, men jeg tror vi legger planene på is en stund til . Men gi meg et hav og jeg er lykkelig....
Enkelte strandkrabber var dog ikke like lykkelige, men minsten fikk badet og en søt venninne med barn kom og holdt oss med selskap. Slik fikk vi diskutert de viktige tingene i livet og funnet ut at vi har det ganske bra.
Vel hjemme ble det barnelagde pannekaker til de små og begge to endte opp på overnattingsbesøk hos naboen, og vips - så er jeg hjemme alene!
God kveld!
