Hele tiden føler jeg. Det er helt sikkert en kvinnelast! Som en taler i et bryllup jeg var i forleden sa så fint: Mannens hjerne har flere "ingenting"bokser, noe som ikke finnes i kvinnens hjerne. Om en kvinne sier hun tenker på ingenting så er det ikke sant. Da raser middagsplanlegging, ting som skulle vært gjort i heimen og hvilken kake skal jeg bake til skoleavslutningen, gjennom hodet. Sier mannen han tenker på ingenting, så gjør han faktisk nettopp det. Tenker på ingenting.
Jeg TROR jeg har en følelse til hver tanke. Og det føles ikke akkurat som en gave! Det er jo et konstant kjør!!
Bare i dag har jeg hatt følelsen av:
- å ha kontroll
- noe som viste seg i neste øyeblikk å ikke være korrekt
- å være sulten
- å være slapp
- å være mett
- å være heldig
- å være varm
- å være utilstrekkelig
- å være i litt for godt hold
- å være usikker
- å være pysete
- å være flink
- å være kald
- å være utålmodig
- å være på etterskudd for gutta skulle vært i dusjen
Og dette er jo helt naturlig, men de skulle tatt mindre plass altså, alle disse følelsene.
Jeg har syklet litt i det siste og tenkt at nå, nå er det helt PÆVSE for hodet, men neida, det er fortsatt godt med action oppe i der. Kanskje det rett og slett betyr at jeg er spesielt smart? Kanskje jeg skulle vært rakettforsker?
Et lite bildedryss (for FlinkeStine fant kameraet i skuffen):
Sommergaven fra mormor var med oss på stranda i dag
Kloke ord har kommet opp på kjøkkenveggen, sånn at barna kan lese det HVERdag :) (takk Anne-Sofie)
Denne kurven var stappfull av kaos og det samme var området rundt. Etter en snau times innsats fikk en haug av saker funnet sin rettmessige plass..
Utsikten fra verandaen er fortsatt ganske flott
Og ugresset mitt er sommerlig vakkert!
Nyt sommerkvelden :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar